Brisingamen er navnet på halsbåndet til gudinnen Frøya, som norrøn mytologi forbinder med kjærlighet, fruktbarhet og også krig. Det finnes ingen enkelt myte om det: det som har nådd oss, er fragmenter fra ulike kilder, skrevet i ulike århundrer og på ulike språk, som ikke alltid passer sammen.

Halsbåndet i de eldste kildene

Den mest kjente omtalen står i Den eldre Edda, i diktet Þrymskviða. Tor våkner uten hammeren sin, og jotunen Trym har skjult den og krever Frøya som brud i bytte. Da gudene forteller henne planen, blir Frøya så rasende at det store halsbåndet til Brisingene brister. Derfra kommer tanken om at halsbåndet var et dyrebart smykke som var uatskillelig fra gudinnen.

Navnet dukker også opp utenfor Skandinavia: det angelsaksiske diktet Beowulf snakker om en «Brosinga mene», et halsbånd som figuren Hama sies å ha båret bort. Det er ikke kjent om dikteren hadde Frøyas smykke i tankene, men likheten mellom navnene viser at fortellingen sirkulerte langt utenfor Norden.

Selekampen

I Snorres Edda sier Snorre Sturlason, i Skáldskaparmál, at guden Heimdall og Loke kjempet om Brisingamen i form av seler, på et sted som het Singasteinn. Snorre siterer et dikt av skalden Úlfr Uggason, fra 900-tallet, noe som antyder at scenen er mye eldre enn boken hans. Men teksten som har nådd oss, er bare en antydning, uten hele handlingen.

Fortellingen om de fire dvergene

Den mest detaljerte versjonen kommer fra en sen kilde, Sörla þáttr, bevart i Flateyjarbók fra slutten av 1300-tallet. Der går Frøya forbi en stein der fire dverger, Alfrigg, Dvalin, Berling og Grer, smir et halsbånd. Hun vil ha det, og dvergene krever en natt med hver av dem som betaling. Frøya går med på det.

Loke, som overvåket Frøya etter Odins ordre, forteller guden alt. Odin beordrer ham å stjele halsbåndet, og Loke går inn i kammeret hennes forkledd som et insekt og tar det. For å få det tilbake må Frøya gå til Odin, som setter en betingelse: hun må vekke en evig krig mellom to konger, der de døde reiser seg for å kjempe på nytt hver dag.

Hvordan disse tekstene leses

Sörla þáttr ble skrevet av kristne forfattere, århundrer etter at den gamle religionen var over, og tonen er fiendtlig mot gudinnen. Historikere ser i den delvis en moralsk kritikk, og behandler den derfor med varsomhet. Etymologien til Brisingamen er omdiskutert, og ingen av kildene beskriver hvordan halsbåndet så ut.

Vil du smi halsbåndet sammen med de fire dvergene, spill Dvergenes smie.

Kilder.

• *Den eldre Edda*, diktet Þrymskviða (håndskrift fra 1200-tallet)
• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, Skáldskaparmál (ca. 1220)
• *Sörla þáttr*, i Flateyjarbók (slutten av 1300-tallet)
• *Beowulf* (håndskrift fra omkring år 1000)