Slaget ved Svolder var en av vikingtidens store sjøkamper, og utfallet endret det politiske kartet i Norden. Det fant sted i september år 1000, selv om noen forskere regner året 999 som mulig. Det eksakte stedet er omstridt: kildene peker mot Øresund eller området ved øya Rügen, og valget avhenger av hvilken kilde man godtar.

Hvem kjempet mot hvem

På den ene siden sto Olav Tryggvason, konge av Norge, med elleve skip. På den andre en allianse av tre fiender: Svend Tveskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, en norsk stormann med personlige grunner mot Olav. Kildene er enige om at fiendene var langt flere.

Olav var på hjemvei fra et tokt sørover, og fellen ble lagt slik at han måtte forbi stedet. Beretningene varierer om hvordan den ble planlagt, og noen versjoner gir dronning Sigrid Storråde en rolle, knyttet til at hun avslo å gifte seg med Olav.

Ormen Lange

Olavs stolthet var skipet hans, Ormen Lange, som sagaene beskriver som det største og fineste som noen gang ble bygd i Norge. I slaget ble Olavs skip bundet sammen, og fiendene angrep dem ett for ett. Etter hvert som de mindre skipene falt, ble Ormen Lange stadig mer utsatt, til Eirik inntok det.

Pilen som brøt buen

Heimskringla bevarer en berømt episode. Einar Tambarskjelve, en av Olavs bueskyttere, spente buen da en pil fra en fiende som het Fin traff den og knakk den i to. Kongen hørte smellet og spurte hva som brast, og Einar svarte: Norge, av dine hender. Den brukne buen ble i tradisjonen et symbol på kongens fall.

Kongens skjebne

Det finnes ulike versjoner om Olavs ende. Danske kilder sier at han hoppet i havet med skjoldet. Sagaene er tvetydige: noen antyder at han kan ha overlevd, og ingen kropp ble funnet. Uansett så ikke Norge ham igjen.

Følger

Riket ble delt mellom seierherrene. Eirik og broren Svein styrte landet under Svends og Olofs overhøyhet. Styret varte kort, men Svolder markerte slutten på Olavs forsøk på å samle Norge som et kristent rike, i hvert fall for en stund.

Hva kildene sier

Den eldste beretningen er Adam av Bremens, rundt 1080, og det finnes andre hos Oddr Snorrason, i Fagrskinna, Ágrip og Historia Norwegie. Den mest detaljerte versjonen er Snorres, fra 1200-tallet, langt etter hendelsene, og det gjør det klokt å ikke ta hver enkelt detalj som sikker.

For å treffe målene uten å ødelegge buen kan du spille Slaget ved Svolder.

Kilder.

• Heimskringla, Óláfs saga Tryggvasonar (Snorre Sturlason)
• Adam av Bremen, Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum (ca. 1080)
• Oddr Snorrason, Fagrskinna, Ágrip og Historia Norwegie
• Oppslag i leksika om slaget ved Svolder