I Kalevala blir Finlands første strengeinstrument til av en død fisk. Vismannen Väinämöinen gjør den til musikk, og alle som hører den, ender med å gråte.

Diktet og samleren

Kalevala er Finlands nasjonalepos. Det ble satt sammen av legen og filologen Elias Lönnrot, som reiste rundt i Finland og Karelen på 1820- og 1830-tallet og skrev ned dikt folk sang. Han ordnet dem i én fortelling, utgitt i 1835 og utvidet i 1849. Teksten er derfor ikke en eldgammel myte bevart skriftlig, men et verk fra 1800-tallet laget av mye eldre muntlig materiale.

Den gamle vismannen

Väinämöinen er hovedhelten: en sanger og vismann født gammel, sønn av Ilmatar, luftens datter. Makten hans ligger i det sungne ordet. Han vinner ikke med styrke, men ved å kunne de riktige versene.

Den første kantelen

I en episode i diktet fanger Väinämöinen en kjempestor gjedde. Av fiskens kjeve lager han den første kantelen. Når han spiller, kommer dyrene i skogen, fuglene og fiskene nær for å lytte, og naturen selv står stille. Menn og kvinner gråter, og det gjør helten også. Tårene faller i havet og blir, ifølge diktet, til perler.

Senere går instrumentet tapt i vannet, og Väinämöinen lager et nytt, av bjørk. Diktet behandler sang som makt og instrumentet som en forlengelse av stemmen.

Det virkelige instrumentet

Kantelen finnes på ordentlig. Den er en klimpret siter, i slekt med den estiske kannel og den latviske kokle, og den tradisjonelle modellen har fem strenger. I dag finnes konsertversjoner med langt flere. Den stemmes vanligvis i en diatonisk skala, og den myke klangen passer til runosang, stilen med gjentatte vers som Lönnrot hørte hos sangerne.

Stemming er et nøye håndverk: Hver streng må ligge på riktig tonehøyde for at neste skal høres riktig ut.

En språkets helt

For finner på 1800-tallet bidro Kalevala til å gi verdi til eget språk og egen kultur, i en tid da landet var en del av det russiske keiserriket. Väinämöinen ble stående som et symbol på ord og musikk. Det forklarer hvorfor kantelen fortsatt undervises i landets musikkskoler.

Et dikt som ble musikk

Den utvidede utgaven av Kalevala fra 1849 har femti sanger og omtrent tjueto tusen vers. Finland feirer Kalevaladagen 28. februar, en dato knyttet til utgivelsen av den første versjonen. Diktet inspirerte komponisten Jean Sibelius, som skrev verk som Lemminkäinen-suiten, og også forfatteren J. R. R. Tolkien, som erkjente at historien om Kullervo hadde stor betydning for Túrin, en figur i Silmarillion.

Prøv å stemme strengene på Väinämöinens kantele på gehør i spillet Stem kantelen.

Kilder.

• Elias Lönnrot, *Kalevala* (første utgave 1835, utvidet versjon 1849), samling av finsk og karelsk muntlig diktning
• Studier av kantelen og den finske runosang-tradisjonen