Få norrøne sagn virker så tunge som det om kampen som aldri tar slutt. Den kalles Hjadningevig, «striden til hjadningene», og den står i kilder fra 800-tallet til 1300-tallet.

Den eldste kilden

Sagnet siteres av Snorre Sturlason i Skáldskaparmál, en del av Snorres Edda skrevet omkring 1220. Snorre støtter seg på et mye eldre dikt, Ragnarsdrápa, av skalden Bragi Boddason, som levde på 800-tallet og beskriver scener på et skjold. Det er dette diktet som bevarer de eldste versene i historien.

Ifølge Snorre hadde en konge som het Hogne, en datter, Hild. Kong Hedin Hjarrandason bortførte jenta mens Hogne var borte, og tok henne med seg. Hogne forfulgte ham og tok ham igjen på en øy som heter Hoy, i Orknøyene.

Et tilbud som ikke hjalp

Før kampen, sier Snorre, gikk Hild til faren på vegne av Hedin. Hun tilbød et halsbånd som pris for fred, ifølge fortellingen, men forsikret faren om at Hedin var klar til å kjempe. Hogne svarte at det var for sent for fred, for han hadde allerede trukket sverdet Dáinsleif, som, når det først var ute av sliren, ikke gikk tilbake uten å drepe.

De to hærene kjempet hele dagen. Om natten, sier Snorre, gikk Hild til de døde og fikk dem til å reise seg, og neste morgen gikk alle tilbake til kampen. Slaget, ifølge fortellingen, ville fortsette til verdens ende, Ragnarok.

Saxos versjon

Saxo Grammaticus, som skrev på latin omkring 1200, forteller en lignende versjon med latiniserte navn: Hithinus, Hogno og Hilda. Detaljene endrer seg fra kilde til kilde, og forskerne ser de to som varianter av én tradisjon, noe som viser at historien gikk i ulike former.

En sen islandsk tekst, Sörla þáttr, fra 1300-tallet, forteller at forbannelsen ble brutt på kong Olav Tryggvasons tid, da en døpt mann drepte kjemperne. Det er en kristen versjon som søker å gjøre slutt på en hedensk trolldom.

Hva det betyr

Forskerne ser i sagnet et tema som går igjen i mange kulturer, en konflikt uten ende der hevn gir næring til hevn. Andre peker på Hilds rolle, som, likt en valkyrje, holder kampen i gang i stedet for å dempe den. Det er ingen enighet om opprinnelsen til sagnet, og ingen kilde beviser at personene fantes.

Et navn og et bilde

Navnet på kampen, Hjadningevig, kommer av Hjadningar, følgesmennene eller etterkommerne til Hedin. Ordet viser at sagnet ble identifisert etter bortførerens side, og forskerne forklarer ikke hvorfor. Ragnarsdrápa beskriver for sin del scenen som malt på et skjold, noe som tyder på at historien gikk i vers og i bilder allerede på 800-tallet.

For å hjelpe den ene siden å vinne den endeløse kampen ved å avverge slaget før det treffer, spill Slaget uten ende.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda* (*Skáldskaparmál*, omkring 1220, med sitat fra *Ragnarsdrápa* av Bragi Boddason)
• Saxo Grammaticus, *Gesta Danorum* (bok 5, omkring 1200)
• *Sörla þáttr* (islandsk fortelling fra 1300-tallet, bevart i *Flateyjarbók*)