Tor er guden som møter jotner, og fortellingen om Hrungne er en av de mest kjente duellene hans. Den blander skryt, en felle, en stein og en hukommelsessvikt.

Jotunen i gudenes hall

Hovedkilden er Skáldskaparmál, delen av Snorres Edda der Snorre Sturlason forklarer skaldediktningen. Hrungne beskrives som den sterkeste av jotnene, med hode og hjerte av stein. En dag kappred han med Odin og red, da han tapte, inn etter ham i gudenes hall i Åsgard.

Der ga gudene ham drikke i Tors beger. Hrungne ble full og begynte å skryte: Han sa at han ville bære Valhall til Jotunheim, begrave Åsgard og drepe alle gudene unntatt Frøya og Sif. Da Tor kom og så jotunen, ble han rasende, og Hrungne, plutselig edru, påsto at han var ubevæpnet og at det ville være skam å drepe ham slik. De ble enige om en duell på et sted som het Grjótúnagarðar.

Duellen

Jotnene ble redde. For å hjelpe Hrungne laget de en leirjotun, Mökkurkálfi, ni rastir høy, men det fantes ikke noe hjerte stort nok, så de ga ham en merr sitt. Leirjotunen skalv av frykt da Tor kom og tisset på seg av redsel, ifølge Snorres versjon.

Tor kom sammen med gutten Tjalve, som løp i forveien og sa til Hrungne at han burde holde skjoldet under føttene, for Tor ville angripe nedenfra jorda. Jotunen trodde ham, la skjoldet på bakken og sto på det, med bryne i begge hender. Tor kom da ovenfra, i torden og gnister, og kastet hammeren, Mjølner.

Hrungne kastet bryna. De to våpnene møttes i lufta. Hammeren knuste steinen og fortsatte inn i hodet på jotunen, som falt død om. Et skår av steinen satte seg imidlertid fast i Tors hode, og han falt også.

Skåret og völvaen

Tjalve felte Mökkurkálfi. Gudene prøvde å løfte beinet til den døde jotunen, som holdt Tor fast, og bare sønnen til guden, Magne, som var tre netter gammel, klarte det. Völvaen Gro ble hentet for å fjerne skåret fra Tors hode med trolldommen sin. Da skåret begynte å løsne, fortalte Tor, som ville glede henne, at han hadde båret mannen hennes, Aurvandil, på ryggen og tatt ham med hjem. Gro ble distrahert, glemte trolldommen, og skåret ble sittende. Snorre avslutter med at man derfor ikke må kaste en bryne over gulvet.

En gammel fortelling

Episoden siteres ofte fordi Snorre støtter seg på et skaldedikt, Haustlong, av Tjodolv, fra slutten av 800-tallet eller fra 900-tallet, som beskriver scener malt på et skjold. Det tyder på at sagnet gikk i århundrer før det ble skrevet i Eddaen. Detaljer som leirjotunen finnes bare hos Snorre, og forskerne vet ikke om de er gamle.

For å hjelpe Tor å knuse steinskårene før de faller, spill Hrungnes skår.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda* (*Skáldskaparmál*, omkring 1220)
• Tjodolv fra Kvinesdal, *Haustlong* (skaldedikt fra 800- eller 900-tallet, sitert av Snorre)
• Studier av skaldediktning og Tor-mytologien