Få scener i norrøn litteratur er så slående som denne: en ung kvinne går alene, om natten, blant brennende gravhauger og snakker med de døde. Scenen hører til Hervarar saga ok Heiðreks, en islandsk saga fra 1200-tallet som blander historie, sagn og dikt.

Svafrlames sverd

Sagaen begynner med et sverd. Tyrfing ble smidd av dvergene Dvalin og Dulin for kong Svafrlame, som tvang dem til å lage det. Før de leverte det fra seg, forbannet dvergene det: det skulle skjære stein og jern som om det var tøy, men drepe en mann hver gang det ble dratt, og bringe ulykke over den som eide det. Sverdet gikk gjennom flere eiere. I neste generasjon tilhørte det Angantyr, en berserk.

På Samsø, en øy, kjempet Angantyr og brødrene hans mot helten Hjalmar og kameraten hans Orvar-Odd. De tolv brødrene døde og ble gravlagt med våpnene sine i hauger på øya. Tyrfing ble hos Angantyr.

Hervor drar til øya

Hervor, datter av Angantyr, vokste opp uten å kjenne ham. Sagaen sier at hun foretrakk våpen framfor søm, og at hun som voksen kledde seg som mann, under navnet Hervard, og ledet flokker av krigere. Da hun fikk vite hvor hun kom fra, dro hun til Samsø.

Hun kom til øya i skumringen. En gjeter flyktet da han så henne, for om natten fylte stedet seg med ild og spøkelser. Hervor gikk videre, krysset flammene og fram til haugene. Der resiterte hun, i diktet Hervararkviða, vers der hun kaller faren ved navn og krever sverdet.

Forhandling med de døde

Angantyr svarer fra innsiden av haugen. Først prøver han å fraråde henne. Han sier at sverdet ligger under hodet hans, omgitt av ild, og at ingen kan røre det uten å brenne. Hervor sier at hun ikke frykter ild. Han advarer om at Tyrfing er forbannet og vil ende i ulykke for slekta hennes. Hun står på sitt. Til slutt gir han henne sverdet.

Sagaen fortsetter med Hervors sønn, Heidrek, som blir en vis konge og huskes i en gåtekonkurranse. Konkurransen, kjent som gåtene til Gestumblinde, er en av de mest kjente delene av teksten.

Det er verdt å huske at sagaen er et sent verk, skrevet århundrer etter hendelsene den forteller om, som ikke er historiske. Hervor-scenen er et kraftfullt sagn, men ikke et vitnesbyrd.

Scenen viser også hva sagaens samfunn forventet av en kvinne: Hervor bryter den rollen ved å leve som kriger, og sagaen fordømmer henne ikke for det. Skikkelsen av den kvinnelige krigeren dukker opp i andre kilder, som skjaldmeyjar, «skjoldmøyene» hos Saxo Grammaticus, men forskere minner om at disse tekstene er litterære og ikke sier hvor mange kvinner, om noen, som faktisk kjempet.

For å gjenta den nøyaktige rekkefølgen av flammene og runene Hervor så ved haugene, spill Hervors flammer.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Hervarar saga ok Heiðreks* (islandsk saga fra 1200-tallet, bevart i flere versjoner)
• Christopher Tolkien (utg. og overs.), *The Saga of King Heidrek the Wise* (Nelson, 1960)
• Ukjent forfatter, *Hervararkviða*, «Angantyrs oppvåkning» (dikt tatt inn i *Hervarar saga*)