Det var en gang, i Norge, tre bukkebrødre som alle het Bruse. Om våren ville de opp på fjellet for å beite og bli feite. For å komme dit måtte de krysse en bro, og under den brua bodde et troll med øyne store som tallerkener og en nese lang som et kosteskaft.

Denne versjonen av eventyret følger nøye det Asbjørnsen og Moe nedtegnet på 1800-tallet.

Den første bukken

Den minste var først over. Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det i brua under hovene hans.

«Hvem er det som tripper på brua mi?» brølte trollet.

«Det er den minste bukken Bruse. Jeg skal opp på fjellet og gjøre meg tjukk,» sa bukken, med en tynn stemme.

«Nå kommer jeg og tar deg,» sa trollet.

«Å nei, gjør ikke det,» ba bukken. «Vent på den mellomste broren min. Han er mye større enn jeg.»

«Ja vel, gå da,» knurret trollet.

Den andre bukken

Kort etter kom den mellomste bukken. Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det i brua, tyngre nå.

«Hvem er det som tripper på brua mi?»

«Det er den mellomste bukken Bruse. Jeg skal opp på fjellet og gjøre meg tjukk.»

«Nå kommer jeg og tar deg!»

«Å nei, gjør ikke det. Vent på den eldste broren min. Han er mye større enn jeg.»

Trollet mumlet og lot ham gå.

Den store bukken

Sist kom den største av bukkene. Tripp, trapp, tripp, trapp, brua holdt nesten ikke under vekten.

«Hvem er det som tripper på brua mi?» ropte trollet.

«Det er den store bukken Bruse!»

«Nå kommer jeg og tar deg!»

Men den store bukken hadde to skarpe horn og ville ikke vente. Han svarte at hvis trollet kom opp, skulle han stange ut øynene på det og knuse det til mølje. Han kastet seg over trollet, stanget det og slengte det i elva, og der forsvant uhyret.

Fjellet

De tre bukkene fortsatte til setra. Graset var så godt at de ble tjukke, og så tjukke at de nesten ikke kunne gå hjem. Og er ikke fettet gått av dem, sier slutten på eventyret, så er de der ennå.

I norske folkeeventyr er det vanlig å slutte med et kort vers som sier at fortellingen er over. Her slutter originalen på rim: Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

Eventyret og tiden det kom fra

Asbjørnsen og Moe, to venner, brukte år på å lytte til og skrive ned historier fortalt ute på bygda, og utgav dem fra 1841. De spilte en viktig rolle i byggingen av en norsk kulturell identitet på 1800-tallet, da landet søkte å hevde språket og tradisjonen sin etter århundrer i union med Danmark.

Troll, skapninger i fjellene og skogene, er en stadig tilstedeværelse i skandinavisk folketro. Eventyret om bukkene Bruse er i dag et av de mest kjente i norsk folketro.

Vil du krysse brua selv, spill De tre bukkene Bruse.

Kilder.

• Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, *Norske Folkeeventyr*, utgitt fra 1841