Blant gudene i Asgard var Balder den mest elskede. Sønn av Odin og Frigg, vakker og rettferdig, strålte han så sterkt at en hvit blomst ble sammenlignet med ansiktet hans. Fortellingen om hans død er en av de mest kjente i norrøn mytologi, og den ble bevart først og fremst av Snorre Sturlason på 1200-tallet.

Drømmen og edene

Balder begynte å ha drømmer som varslet hans død. Gudene samlet seg, og Frigg bestemte seg for å handle. Hun reiste gjennom verden og tok eder av alle ting: ild, vann, jern og de andre metallene, steiner, jord, trær, sykdommer, dyr, fugler og slanger. Alle lovte å ikke skade Balder.

Da garantien var gitt, begynte gudene å more seg. Balder sto midt i ringen, og de andre skjøt på ham, slo ham eller kastet steiner. Ingenting skadet ham, og alle syntes det var en stor ære.

Skuddet som så for ungt ut

Loke, den listige guden, likte ikke leken. Forkledd som en kvinne gikk han til Frigg og spurte om alle ting virkelig hadde sverget. Hun svarte at nesten alle hadde det. Vest for Valhall vokste et skudd av misteltein som hadde sett for ungt ut til å be om en ed.

Loke rykket opp misteltein, gikk til gudenes ring og fant Hød, den blinde guden, stående ytterst i kanten. Han spurte hvorfor Hød ikke kastet noe på Balder. Hød svarte at han ikke kunne se hvor broren sto, og at han ikke hadde noe å kaste. Loke ga ham misteltein og styrte hånden hans. Skuddet gikk gjennom Balders kropp, og han falt død om.

Gudene i stillhet

Ifølge Snorre ble gudene stumme av sjokk, og ingen av dem kunne ta hevn på stedet, fordi det var hellig fredsgrunn. Balders hustru Nanna døde av sorg. Gudens lik ble lagt på et skip, Hringhorni, og brent på bålet.

Hermod, en annen av Odins sønner, red ni netter på hesten Sleipnir til Hels rike for å be om at Balder fikk komme tilbake. Hel svarte at han kunne vende tilbake hvis alle ting i verden gråt for ham. Alle gråt, bortsett fra en jotunkvinne som het Tøkk. Snorre sier at jotunkvinnen var Loke i forkledning. Balder ble der han var, til verdens ende.

Hva kildene sier

Diktet Völuspá oppsummerer episoden i noen få strofer og legger til at Vale, en sønn av Odin, ble født for å hevne Balder og drepe Hød. Versjonen til den danske historikeren Saxo Grammaticus er ganske annerledes: der er Hød en menneskelig rival av Balder, og det er Balder som faller i kamp.

Julesedvanen med å kysse under misteltein er mye yngre og stammer ikke fra denne fortellingen. Koblingen mellom de to er en moderne assosiasjon, uten noen norrøn kilde.

Det myten etterlater, er en merkelig advarsel: Friggs makt var enorm, men ett lite unntak var nok til å felle den.

Vil du leke med Friggs eder, åpne Friggs eder.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delen Gylfaginning (ca. 1220)
• *Völuspá*, dikt i *Den eldre Edda* (håndskrifter fra 1200-tallet)
• Saxo Grammaticus, *Gesta Danorum*, bok III (ca. 1200), en annen dansk versjon