Den 25. september 1066, nær York i England, ble en norsk hær slått av en engelsk. Kongen over nordmennene, Harald Hardråde, døde i slaget. Mange engelske og norske historikere regner denne datoen som slutten på vikingtiden, selv om vikingene fortsatte å herje lenger andre steder. Tre uker senere ville en invasjon fra Normandie gjøre slutt på kongeriket til Harold Godwinson.

Hvorfor nordmennene var der

Harald Hardråde, Norges konge, hadde tidligere tjent i Væringgarden i Konstantinopel og kommet hjem svært rik. I 1066 benyttet han striden om den engelske tronen. Han allierte seg med Tostig Godwinson, den eksilerte broren til den engelske kongen Harold, og krysset Nordsjøen med en flåte på mer enn 300 skip, ifølge Den angelsaksiske krøniken.

Nordmennene gikk i land i nord og slo 20. september de engelske jarlene Edwin og Morcar ved Fulford. Men Harold Godwinson, som ventet en invasjon fra sør, marsjerte fra London til Yorkshire på noen få dager, med soldatene fra garden sin og fra stormennene, og overrasket inntrengerne.

Uten rustning, i varmen

Nordmennene var langt fra skipene, og mange hadde latt ringbrynjene bli igjen ved fartøyene på grunn av dagens varme. I hastverket med å danne skjoldborg kjempet de uten dem. Slaget sto ved broen over elva Derwent, ved Stamford Bridge.

Mannen på broen

Den mest kjente episoden er den om en enkelt nordmann med stor øks som sperret broen og holdt opp det engelske framstøtet lenge. Tradisjonen sier at han drepte dusinvis av menn. En engelsk soldat skal så ha satt seg i en lekter eller en balje under broen og stukket ham med et spyd gjennom planker.

Denne scenen dukker opp i kilder skrevet etter slaget, som Historia Anglorum av Henry av Huntingdon fra 1100-tallet. Historikere behandler den som tradisjon, ikke som sikker opptegnelse.

Kongens død

Harald Hardråde ble truffet av en pil i halsen og døde. Tostig døde også. Nordmennene hadde skipene sine ved Riccall, et stykke fra slagmarken, og forsterkningene som kom derfra, ledet av Eystein Orre, ble slått.

Harold Godwinson gikk med på våpenhvile. Olav, Haralds sønn, og jarlen på Orknøyene, Pål Torfinnsson, fikk dra etter å ha sverget at de ikke ville angripe England igjen. Den angelsaksiske krøniken sier at av mer enn 300 skip var det bare nødvendig med 24 for å ta med de overlevende.

Etter slaget

Den 28. september, tre dager senere, gikk Vilhelm, hertug av Normandie, i land ved Pevensey i sør. Harold måtte marsjere tilbake, og slaget ved Hastings, 14. oktober, avgjorde den engelske tronen.

Vil du holde broen, spill Stamford Bridge.

Kilder.

• *Den angelsaksiske krøniken*, versjonene C, D og E, innførsler for året 1066
• Snorre Sturlason, *Heimskringla*, *Harald Hardrådes saga* (ca. 1230)
• Henry av Huntingdon, *Historia Anglorum* (1100-tallet)