Thor våkner, og hammeren Mjølner er borte. Slik begynner Trymskvida, «Trymkvadet», et av de morsomste diktene i den eldre Edda. Det er bevart i et manuskript fra 1200-tallet, Codex Regius, og forskerne diskuterer når det ble til. Handlingen får uansett plass i noen få linjer: en jotun stjeler tordenguden våpen og krever en brud til gjengjeld.

Tyveriet

Thor roper til Loke at han har mistet hammeren. Loke låner Frøyas fjærham og flyr til Jotunheim, jotnenes land. Der forteller Trym ham at han har gjemt Mjølner «åtte mil dypt i jorden» og bare vil gi den tilbake hvis han får Frøya til kone.

Loke vender tilbake med nyheten. Frøya er rasende: hallene skjelver, og halsbåndet Brisingamen, gudinnens smykke, brister. Hun vil ikke dra.

Planen

Gudene samles. Heimdall foreslår å kle Thor som brud, med Frøyas halsbånd, nøkler, smykker og slør. Thor protesterer: gudene vil kalle ham kvinnaktig. Loke svarer at uten hammeren vil jotnene ta Asgard. Thor gir etter, og Loke blir med, som brudens tjenestepike.

Gjestebudet

De to kommer til Jotunheim i en vogn trukket av bukker. Trym forbereder allerede festen. Ved bordet spiser bruden en hel okse og åtte laks og drikker tre mål mjød. Trym synes appetitten er merkelig. Loke, som tjenestepike, forklarer: Frøya hadde ikke spist på åtte netter, så ivrig var hun etter å komme.

Trym løfter sløret for å kysse bruden og hopper bakover: hvorfor ser øynene hennes ut til å brenne? Loke svarer at Frøya ikke hadde sovet på åtte netter, så urolig var hun. En jotunkvinne, Tryms søster, ber bruden om gullringer som bryllupsgave.

Hammeren

Trym befaler at Mjølner skal bæres inn for å velsigne bruden, og hammeren legges i fanget hennes, i Vårs navn, edenes gudinne. Det er det Thor har ventet på. Han tar våpenet, dreper Trym og deretter de andre jotnene, også den gamle kvinnen som hadde bedt om ringene. Diktet slutter nesten uten kommentar: Thor hadde fått hammeren tilbake.

Det som blir igjen

Ingenting tyder på at diktet ble fremført som en rite. Det leses som en humoristisk fortelling, der den sterkeste guden må gjennom det han frykter mest, latterliggjøring, for å redde de andre. Noen ser i det en mild kritikk av krigerbildet, og noen leser det som ren moro. Kilden sier det ikke. Det som kan sies, er det som står i teksten: tyveriet, forkledningen og hammeren i fanget.

For å finne ut hvor hammeren ble gjemt, kan du spille Hvor er hammeren?.

Kilder.

• Trymskvida (Trymskvidi), i den eldre Edda, manuskriptet Codex Regius (ca. 1270)
• D. L. Ashliman, gjenfortelling av «The Lay of Thrym», University of Pittsburgh