Maldon, 991: slaget som fikk engelskmennene til å betale skatt til vikingene
På en vei som tidevannet oversvømte holdt tre engelskmenn en vikinghær tilbake. Den engelske lederen lot så fienden krysse, tapte slaget, og England begynte å betale danegjeld.
I august 991, nær Maldon i Essex i England, landet en vikinghær og ble møtt av engelske tropper under ledelse av ealdorman Byrhtnoth. Slaget var et engelsk nederlag, og det som kom etterpå, gjorde det berømt: kong Æthelred begynte å kjøpe fred.
Datoen og hæren
Slaget dateres til 10. eller 11. august 991. Versjonene av den angelsaksiske krøniken er uenige: den fra Ely oppgir den 10., de fra Winchester og Ramsey den 11. Den fra Winchester plasserer det, ved en feil, i 993. Vikinghæren anslås til to til fire tusen mann, ledet av en høvding som het Olaf, muligens Olav Tryggvason, den kommende kongen av Norge.
Veien
Vikingene tok en øy forbundet med land av en vei som tidevannet dekket og avdekket, og etter diktets beskrivelse svarer den til øya Northey. Mens flommen sto høy, kom ingen over. Tre engelske krigere holdt veien og hindret fiendene i å krysse.
Byrhtnoths stolthet
Diktet forteller at vikingene, som så at overgangen var stengt, ba om å få krysse og kjempe på åpen mark. Byrhtnoth gikk med på det og lot dem passere. Diktet kaller det ofermōd, et ord som kan bety overdreven stolthet, og forfatteren later til å antyde at det var en feil.
I kampen som fulgte, ble Byrhtnoth drept. Kroppen ble ifølge tradisjonen funnet uten hode og med det gullbeslåtte sverdet. En av mennene hans, Godrīc, flyktet på Byrhtnoths hest, noe som fikk andre til å tro at høvdingen fortsatt levde, og de deserterte. De som ble igjen, sverget å dø ved sin herres side, og diktet gjengir talene deres.
Danegjeldet
Etter nederlaget rådet erkebiskop Sigeric kongen til å betale. Summen var ti tusen pund sølv, det første danegjeldet, skatten som ble betalt til danskene for at de skulle dra. Kongen betalte flere ganger, og praksisen står som et eksempel på en politikk som ikke løser problemet.
Diktet
Slaget ved Maldon er et dikt på 325 vers på gammelengelsk, men det er et fragment, uten begynnelse og slutt. Manuskriptet gikk tapt i brannen i Cotton-biblioteket i 1731, og teksten overlever fordi den ble skrevet av i 1724. Forskere diskuterer hvor trofast den er mot hendelsene.
For å forsvare veien mot tidevannet og inntrengerne kan du spille Veien ved Maldon.
Kilder.
- Slaget ved Maldon, dikt på gammelengelsk (fragment på 325 vers)
- Den angelsaksiske krøniken (versjonene fra Ely, Winchester og Ramsey)
- Oppslag i leksika om slaget ved Maldon og danegjeld