Blant de norrøne gudene har Heimdall en jobb som høres enkel ut: å stå på vakt. Han bor i Himinbjørg, en festning på høyden i enden av Bifrost, broen som forbinder menneskenes verden med Åsgard. Derfra ser han hvem som nærmer seg.

Gudenes vakt

Kildene beskriver ham som Åsgards alltid årvåkne vokter. Han trenger svært lite søvn og ser langt, dag som natt. Hørselen er så skarp at han ifølge tekstene hører gresset vokse på jorden og ullen vokse på sauene. Derfor krysser ingen broen uten at han merker det.

Utstyret hans er et horn, Gjallarhorn. Når en inntrenger nærmer seg, blåser Heimdall i det, og lyden høres i alle verdener.

Ni mødre

Heimdall beskrives som Odins sønn og som født av ni mødre. Diktet Heimdallargaldr, eller Völuspá hin skamma, taler om disse mødrene uten å nevne navn, og forskere har forsøkt å knytte dem til de ni døtrene til Ægir, havguden. Navnene stemmer imidlertid ikke, og spørsmålet er fortsatt åpent.

En gud med mange gåter

Til tross for den tydelige rollen sier kildene lite om ham, og mye er fragmentarisk. Betydningen av navnet Heimdallr er ukjent. Et av diktene, Rígsþula, presenterer en skikkelse som heter Ríg og som besøker menneskehjem og grunnlegger samfunnsklassene. Noen lesninger identifiserer Ríg med Heimdall, noe som ville gjøre ham til en slags menneskehetens far, men det er tolkning og står ikke direkte i tekstene.

Det finnes også et uklart vers i Völuspá om Heimdalls hljóð skjult under Yggdrasil og knyttet til øyet Odin ofret. Ordet kan bety hørsel, horn eller øre, og det er ikke sikkert kjent om guden også ga fra seg noe av seg selv.

Broen og slutten

Bifrost opptrer i Snorres Edda som regnbuebroen gudene rir over hver dag til Urds brønn, der de holder dom. Det er også over den at jotnene under Ragnarok skal storme mot Åsgard.

Når det skjer, blåser Heimdall i Gjallarhorn for å kalle gudene sammen. Völuspá sier at Loke, hans gamle fiende, skal kjempe sammen med jotnene og at de to dreper hverandre. Det er en slutt som passer rollen: vokteren gir den siste advarselen og faller mens han forsvarer posten.

Hvorfor han betyr noe

Heimdall er oppmerksomhetens gud. I en verden der gudene har makt, men er avhengige av at noen holder utkikk, viser han at det å våke også er en styrke. For dagens lesere kommer bildet av vaktposten som aldri sover derfra, og som er både den første og den siste som merker faren.

For å gjenta rekkefølgen Heimdall spiller på hornet kan du spille Bifrosts farger.

Kilder.

• Völuspá, Völuspá hin skamma og Rígsþula (Den eldre Edda)
• Gylfaginning, kapittel 27 (Snorres Edda)
• Oppslag i leksika og nordiske museer om Heimdall