I november 885 kom en vikingflåte til elva Seinen og stanset foran Paris. Byen var liten, den lå på en øy, Île de la Cité, og hadde to trebroer. Men den lå i veien for alle som ville seile oppover elva og inn i Francia.

Flåten

Beleiringen ble fortalt av Abbo, munk i Saint-Germain-des-Prés, som var i byen. Diktet hans, på latin, beskriver en enorm flåte. Abbo nevner sju hundre skip og mer enn tretti tusen mann, men disse tallene regnes som overdrivelser. Forskere mener en langt mindre styrke er sannsynlig, men likevel stor for tiden.

Lederne var Sigfred og Sinric, ifølge kildene. Sigfred gikk til byen og ba om fri ferd oppover elva. Biskop Gozlin avslo, og svaret åpnet beleiringen.

Forsvaret

Paris ble forsvart av Odo, byens greve, og biskop Gozlin. Nordbroen hadde et nybygd tårn av tre som stengte passasjen. Tårnet var i sentrum av vikingenes angrep.

Angriperne brukte beleiringsmaskiner og rambukker og prøvde å brenne broen med brennende båter. Forsvarerne svarte med piler, stein, varm olje og, ifølge Abbo, katapulter. Byen sto imot flere stormløp.

En flom tok med seg en del av broen og etterlot tårnet isolert. Forsvarerne i det ble til slutt drept, og vikingene rykket frem til bredden, men Paris holdt.

Gozlin dør, Odo trer frem

Biskop Gozlin ble syk og døde i april 886. Odo dro for å hente hjelp hos keiser Karl den tykke og kom tilbake med løfter. Keiseren kom først i oktober 886, med en hær, men angrep ikke. Han foretrakk å forhandle.

Karl betalte vikingene en sum sølv og lot dem seile opp Seinen for å plyndre Burgund, som var gjenstridig. Avgjørelsen ble sterkt kritisert. Parisere som hadde stått imot i ett år, så keiseren betale fienden.

Følger

Beleiringen ga Odo stor prestisje. I 888 ble han valgt til konge over vest-frankerne, og slekten hans ga senere opphav til kapetingerne, knyttet til byen Paris.

Vikingene fortsatte å angripe regionen, og Francia klarte bare å bli kvitt en del av angrepene i 911, da den ga land til høvdingen Rollo i området som skulle bli kjent som Normandie. Det er en egen historie, og en langt mer kjent.

Det vi ikke vet

Som nesten hele vikingtiden ses beleiringen med kristne øyne. Abbo var munk og lovpriste sine egnes tapperhet. Det finnes ingen vikingkilder om episoden, og tallene i diktet må leses med forsiktighet.

For å hjelpe til med å forsvare Paris-broen kan du spille Parisers katapult.

Kilder.

• Bella Parisiacae urbis, av Abbo av Saint-Germain-des-Prés, ca. 896–900
• Annales Vedastini og Annales Fuldenses
• Leksikonartikler om beleiringen av Paris (885–886)