Før himmel og jord fantes det bare is, ild og et tomrom imellom. Der begynte, ifølge Snorre Sturlason, en ku å slikke på isen og fikk uten å ville det en gud til å dukke opp.

Tomrommet og de to verdenene

Snorres Edda forteller at det i begynnelsen fantes avgrunnen Ginnungagap. I nord lå Niflheim, isens og tåkens verden. I sør Muspell, ildens verden. Da varmen fra sør møtte isen fra nord, smeltet isen til dråper, og av dem ble Ymer født, den første jotunen.

Kua

Av den samme iskilden kom kua Auðumbla. Fire elver av melk rant fra juret hennes, og Ymer ernærte seg av dem. Kua selv levde av å slikke på isblokker dekket av salt.

Mannen i isen

Auðumbla slikket den salte isen i én dag, og ved dagens slutt kom det til syne et mannshår. Den andre dagen kom hodet. Den tredje hele mannen. Han het Bure, og Snorre beskriver ham som vakker, stor og sterk.

Bure fikk en sønn, Bor, som giftet seg med Bestla, datter av en jotun. Av denne forbindelsen ble Odin, Vilje og Ve født, de første gudene.

Ymers slutt

De tre brødrene drepte Ymer og laget verden av kroppen hans: havet av blodet, jorda av kjøttet, fjellene av beinene, himmelen av hodeskallen. Det er det andre trinnet i skapelsesmyten, som Snorre forteller videre.

Hva myten viser

Fortellingen blander elementer fra det nordlige klimaet, med is og ild, og et svært menneskelig bilde på omsorg: et dyr som gir næring og som ved å slikke på isen frigjør noen. De eldste kildene, som Vølvens spådom, nevner ikke Auðumbla, og kua forekommer hovedsakelig hos Snorre. Forskere diskuterer derfor hvor mye han hentet fra tradisjonen og hvor mye han ordnet selv.

Diktene og verdens begynnelse

Vølvens spådom, det mest kjente diktet i Den eldre Edda, beskriver tidens begynnelse uten å nevne kua: da fantes verken sand, hav, kalde bølger, jord eller himmel, bare svelget Ginnungagap. Grimnesmål, et annet dikt i samme samling, sier at verden ble laget av Ymirs kropp. Snorre samlet disse bitene og la til bildet av kua, så hans versjon er den mest fullstendige og også den mest ordnede.

Fri Bure fra isblokken før den fryser igjen, i spillet Auðumblas is.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delen *Gylfaginning* (rundt 1220)
• *Vølvens spådom* (*Völuspá*) og *Vafthrudnismål*, i den eldre Edda (Codex Regius, rundt 1270)