Blant islendingesagaene har sagaen om Gísle Sursson ord på seg for å være en av de mørkeste. Det er historien om en mann fra en ansett slekt hvis liv går i oppløsning på grunn av en ed som ikke ble fullført, et drap og en hevn. Sagaen ble skrevet på 1200-tallet, og handlingen er lagt til 900-tallet, i vestfjordene på Island.

Eden som ikke ble svoret

Ifølge sagaen vurderer Gísle, broren Torkjell, svogeren Torgrim og vennen Vestein å inngå et blodsbrorskap. Ritualet gikk ut på å la blod renne under en torvstrimmel som var løftet fra bakken. Pakten blir ufullstendig da en av de tilstedeværende nekter å inkludere en annen, og bruddet fortelles som et dårlig varsel.

Kort tid etter blir Vestein drept, og mistanken faller på folk i familien. Sagaen forteller at Gísle, for å hevne ham, dreper Torgrim om natten, og det gjør ham til en drapsmann. Islandsk lov tillot bot, men offeret tilhørte søsterens familie, og saken eskalerte.

Fredløs

En fredløsdom i islandsk rett fratok den dømte lovens beskyttelse, og hvem som helst kunne drepe ham uten å betale bot. Sagaen sier at Gísle levde slik i omtrent tretten år og skiftet skjulested. Han var avhengig av hjelp fra kona Aud og noen få venner, og ble forfulgt av Torgrims slekt, som leide inn dusørjegere.

En av de mest husket episodene gjelder Aud. Da jegeren Eyjolv prøver å kjøpe henne med sølv for at hun skal røpe mannens oppholdssted, slår hun ham med pungen med mynter. Scenen står i sagaen som et eksempel på troskap.

Drømmene

Det som skiller Gísla saga, er drømmenes rolle. Gísle drømmer om to kvinner, én som beskytter ham og en annen som varsler ulykker, og i forskningen leses de ofte som følgeånder, en idé som er vanlig i sagaene. Versene han fremsier når han forteller drømmene, er den mest beundrede delen av teksten.

Slutten og den moderne lesningen

Mot slutten av sagaen blir Gísle drevet opp i et hjørne på et berg i Geirtjovsfjord og kjemper til han dør, mens han fremsier vers. Scenen er mye lest som portrettet av en tragisk helt.

Forskerne diskuterer hvor mye av sagaen som er historie og hvor mye som er litteratur. To håndskrifter bevarer ganske ulike versjoner, noe som viser at teksten endret seg da den ble kopiert. Ingen opptegnelser utenfor sagaen bekrefter hendelsene, og det er klokt å lese den som et kunstverk bygd på muntlige tradisjoner.

Det den lærer tydelig, er hvordan æreslogikken fungerte, der en brutt ed og et hevnet drap kunne ødelegge en slekt.

For å hjelpe Gísle å skyve steinene og lukke inngangen til skjulestedet, spill Gislis skjulested.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Gísle Sursons saga* (*Gísla saga Súrssonar*, islandsk tekst fra 1200-tallet, i to versjoner)
• Studier av islendingesagaene, blodhevn og rettsvesenet på middelalderens Island