Håkon Haraldsson, sønn av Harald Hårfagre, fikk tilnavnet «den gode» i tradisjonen. Døden hans fortelles av to svært ulike kilder, en prosasaga fra 1200-tallet og et dikt som etter tradisjonen ble skrevet kort tid etter hendelsene.

En konge oppdratt i England

Ifølge Snorre Sturlasons Heimskringla ble Håkon sendt som barn av faren til den engelske kongen Æthelstan og vokste opp ved hoffet hans. Han vendte tilbake til Norge etter Haralds død, veltet halvbroren Eirik Blodøks og ble hyllet som konge. Snorre forteller at han hadde kommet som kristen, men uten støtte fra høvdingene gikk med på å delta i hedenske offergilder for ikke å miste riket. Han ga lover for tingene og organiserte kystforsvaret med skip stilt av distrikter.

Fitjar

Eiriks sønner, støttet av kongen av Danmark, angrep Norge. Slaget ved Fitjar, på øya Stord, sto omkring 961 ifølge tradisjonen, og Håkon vant. Snorre forteller at en pil traff ham i armen mot slutten av kampen. Han ba likevel om å bli ført til gården sin på Alrekstad, der han døde, på berget som senere ble kalt Håkonshella.

Snorre sier at kongen døde som kristen og at venner og fiender gråt over ham. Sagaen er et verk fra flere hundre år senere, og historikere bruker detaljene med forsiktighet, men at Håkon fantes, og når han døde, er godtatt.

Skaldens dikt

Skalden Eyvind Finnsson, med tilnavnet skáldaspillir, «dikterspolerer», fordi han etterlignet andres vers, skrev Hákonarmál, et dikt til kongens ære. Snorre siterer mange av strofene. I dem sender Odin to valkyrjer, Gondul og Skogul, for å velge blant konger hvem som skal til Valhall. Håkon rir etter slaget sammen med dem, og guden sender to av mennene sine for å ta imot kongen. Han er var på Odin og sier at han heller beholder våpen og rustning, men blir godt mottatt.

Eyvind var så vidt vi vet hedning, og diktet gjør kongens død, som Snorre kaller kristen, om til en ferd til krigernes paradis. Forskerne diskuterer om skalden overså kongens tro, eller om den kristne sagnet er yngre. Diktet viser i alle fall hvordan døden til en god høvding ble husket: med ære og sorg.

Hva dette viser

To kilder forteller den samme døden med ulike verdier, og ingen motsier den andre i hovedtrekk: Håkon var en respektert konge, bukket under for et sår fra et slag. Kildene gir ikke grunnlag for å si mer.

Derfor er det verdt å lese de to kildene sammen: Sagaen viser hva en kristen krønikeskriver på 1200-tallet mente var verdt å merke seg, og diktet hva en skald nær kongen mente var verdt å synge etter hans død.

For å prøve å rydde slagmarken ved å fjerne skjold etter farge før dagen er omme, spill Skjoldene ved Fitjar.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Heimskringla* (*Håkon den godes saga*, omkring 1230)
• Eyvind Finnsson skáldaspillir, *Hákonarmál* (skaldedikt skrevet omkring 960)
• Forskning på Norge på 900-tallet, samlingen av riket og kristningen