Mange folk har eventyr om kjemper som spiser mennesker, men få blander frykt og humor slik de samiske eventyrene om Stállo (på nordsamisk Stállu) gjør. Han er en skikkelse som dukker opp i muntlige fortellinger som er oppskrevet og studert siden slutten av 1800-tallet, og som fortsatt huskes i dag.

Hvem Stállo er

I eventyrene er Stállo et sterkt og vilt vesen som bor på et avsides sted og jager folk, ofte med tanke på å sluke dem. Han beskrives vanligvis med klær av jern eller metall, et stort sverd eller en stor kniv og en stor sult. Han har som regel en kone og et hus med rikdommer.

Det som skiller ham fra et vanlig monster, er at han nesten alltid er sen i tanken. Hovedpersonen i eventyrene, en vanlig same, ofte en gutt eller en kvinne, slipper unna ved list. En velkjent historie har Stállo som lures til å falle i kokende vann eller skade seg, uten å forstå hva som skjer. Fortelleren lo av kjempens treghet og gledet seg over den lilles seier.

Hvor historiene ble oppskrevet

Samiske eventyr ble gitt muntlig videre i generasjoner. Tidlig på 1900-tallet samlet forskere som Just Qvigstad, som ga ut Lappiske eventyr og sagn mellom 1927 og 1929, et stort antall fortellinger. Tradisjonen er ikke én: Hver region og hver forteller hadde sine versjoner.

Det er viktig å huske at ord som ble brukt tidligere, som «lapp», i dag regnes som uheldige, og samene selv foretrekker å bli kalt det navnet de bruker. Mange av opptegnelsene ble gjort av ikke-samiske forskere, og dagens forskere verdsetter også de samiske stemmene som forteller og tolker historiene.

Hva forskere sier

Det finnes flere lesninger. Én ser i Stállo en skremmefigur som tjente til å lære barn å være forsiktige med farene i naturen og med fremmede. En annen foreslår, som hypotese, at han gjenspeiler minner om møter med rikere, væpnede nabofolk. Ingen av dem kan bevises, og folkloristen kan bare sammenligne versjoner.

I arkeologien finnes en type lokalitet som kalles stállotomt, et stort, rektangulært hus med ildsted i midten, funnet flere steder i Sápmi, samenes tradisjonelle område. Navnet kommer fra folketradisjonen, som tilskrev disse ruinene kjempen. Forskerne tolker dem som samiske boliger fra tidligere århundrer, uten forbindelse til kjemper.

En kjempe som lærer

For dem som forteller, er kjempen en måte å snakke om grenser på: hva som er rå styrke og hva som er forstand, hva man har og hva man gjør. Moralen om den lille som vinner består, og kjempen tjener som speil for forfengelighet.

For å komme til enden av stien uten å bli sett når kjempen ser seg tilbake, spill Stállos sti.

Kilder.

• Just Qvigstad, *Lappiske eventyr og sagn* (samling av samiske eventyr, utgitt 1927–1929)
• Folkloristiske studier av samisk muntlig tradisjon og dens overnaturlige vesener
• Arkeologisk forskning på såkalte *stállotomter*, samiske hus i Sápmi