Lussinatta: den lengste natta og sagnet om Lussi som rir med skyggene
I norsk og svensk folketro var natten til 13. desember årets lengste og farligste. Da gjaldt det å tenne lys og bli ferdig med arbeidet før det ble mørkt.
Den 13. desember tok dagen slutt tidlig på gårdene i Norge og Sverige. Ifølge folketroen var det lussinatta, årets lengste og mørkeste natt, og den som var ute, var i fare.
Den lengste natta
I den gamle kalenderen falt 13. desember nær vintersolverv. Datoen ble derfor sett på som årets lengste natt, Lussi Langnatt. I et land der sola nesten ikke viser seg om vinteren, ga det mening at natta var på sitt høyeste.
Lussi og ferda hennes
Tradisjonen forteller at en kvinnelig skikkelse ved navn Lussi den natta dro ut med en flokk vesener, lussiferda. Den som møtte følget, kunne bli rammet av ulykke. Beretningene varierer fra egn til egn, og skikkelsen er ikke den samme overalt, noen ganger beskrevet som heks, andre ganger som ånd.
Advarslene var praktiske: bli ferdig med arbeidet før det ble mørkt, ikke la redskap ligge ute, ikke spinne eller veve om natta. Noen steder holdt folk seg våkne og tente lys for å holde faren unna.
Luciadagens lys
Datoen sammenfaller med Luciadagen, en kristen martyr hvis navn betyr «lys». I Sverige smeltet festen sammen med vinterskikker: En ung kvinne i hvit kjole og lyskrone, fulgt av et tog, bringer lys inn i mørket. Den moderne formen på toget ble populær på 1900-tallet. Safranbrød, lussekatter, hører med til tradisjonen.
Forskerne ser her en blanding av folkelige skikker og den kristne kalenderen, ikke én enkelt gammel opprinnelse.
En skikk som lever
I dag minnes lussinatta mest med lys og luciatog, i skoler og kirker. Sagnet om Lussi lever videre som en vinterfortelling, fortalt for å forklare hvorfor mørke netter krever aktpågivenhet.
Klar for jul
Mange steder i Norge var lussinatta også fristen for å ha alt klart til jul: ølet skulle være brygget, brødet bakt og huset vasket. Ordet jól, den gamle midtvinterfesten, var eldre enn den kristne julen, og noen av disse skikkene ser ut til å stamme derfra. Lussi-sagnene hadde altså en nyttig side: den som trodde på faren ved den mørke natten, ble ferdig med vinterens arbeid i tide.
Kom deg over gårdsplassen uten at flammen slukner, i spillet Lussis flamme.
Kilder.
- Samlinger av norsk og svensk folketro fra 1800- og 1900-tallet om jul og vinterskikker
- Studier i nordisk etnologi om Lussi, lussinatta og Lucia