Blant islendingesagaene har Eyrbyggja saga en av de merkeligste scenene: en gård der de døde vender tilbake og løsningen er en rettssak. Sagaen ble skrevet omkring 1200-tallet og forteller om episoder på Snæfellsnes-halvøya, i det vestlige Island.

Gjesten fra Hebridene

Ifølge sagaen begynner historien med at en kvinne som het Torgunn, fra Hebridene, kommer til gården Fróðá. Hun hadde med seg svært fint sengetøy og nektet å dele det. Hun ble syk og ba, før hun døde, om at sengetøyet ble brent. Husfruen, Turid, ville beholde det. På grunn av dette, sier beretningene, begynte problemene.

Torgunns kropp skal ha reist seg for å lage husets måltid. Det var andre under også: hodet til en sel kom opp av jordgulvet i hallen, og sank først etter å ha blitt slått flere ganger. Alt dette ble, for sagaforfatteren, forklart med Torgunns ønske om å bli adlydt.

De druknede som kom tilbake

Så kom en konkret tragedie. Gårdens herre, Toroddr, og mennene hans druknet på en båttur. Natten til gravølet kom de døde inn i huset, våte, satte seg ved bålet og tørket klærne, uten at noen turte å hindre dem. Ifølge sagaen gjentok dette seg natt etter natt, og sykdom begynte å ramme de levende. Flere døde, og kom tilbake.

Dortinget

Løsningen har et juridisk navn, dyradómr, «dortinget». Ifølge sagaen satte folkene på gården opp en rett foran døra til huset, slik man gjør med en levende tiltalt, og kalte spøkelsene inn én for én. Hver død ble kalt ved navn og anklaget for å trenge inn i huset. Når dommen falt, forlot spøkelset hallen. Sagaen beskriver også brenningen av Torgunns sengetøy og til slutt kristne ritualer i huset, kort tid etter Islands kristning, omkring år 1000.

Fagfolk diskuterer om dette tinget er forfatterens oppfinnelse eller speilet en virkelig praksis. De islandske lovene, samlet i Grágás, behandler rettssaker med vitner og stevninger, og scenen ser ut til å parodiere disse ritualene. Uansett viser teksten noe som interesserte publikum: loven var en måte å takle selv frykt på.

Ingen utgraving har bekreftet hendelsene, og sagaen ble skrevet omkring to hundre år etter det den beskriver.

Det er verdt å huske at Eyrbyggja saga ikke bare handler om spøkelser. Den er en krønike om slekter og tvister i Snæfellsnes-området, og høvdingen Snorre goði er en av de sentrale personene. Episoden på Fróðá er bare en del av den, og forfatteren virker mer interessert i å vise hvordan et lokalsamfunn taklet et problem enn i å skremme publikum.

For å finne ut, som i retten, den riktige rekkefølgen på de anklagede som venter ved døra, spill De anklagede ved døra.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Eyrbyggja saga* (islandsk saga fra 1200-tallet), i *Íslenzk fornrit* IV (Hið íslenzka fornritafélag, 1935)
• Hermann Pálsson og Paul Edwards (overs.), *Eyrbyggja saga* (Penguin Classics, 1989)
• Ukjent forfatter, *Grágás* (lover fra middelalderens Island, i utgaver fra 1800- og 1900-tallet)